Hva er EMS

Det elektromagnetiske spektrum

Du vet sannsynligvis mer om dette enn du tror! Det elektromagnetiske spektrum er bare en fellesbenevnelse forskere har gitt ulike typer stråling for å kunne de skal kunne omtales dem som en enhet. Stråling er energi i bevegelse og som brer seg utover underveis. Synlig lys fra en lampe i stua eller radiobølger fra en radiostasjon er to typer elektromagnetisk stråling (EMS). Andre former for elektromagnetiske stråler er mikrobølger, infrarødt og ultrafiolett (UV) lys, røntgenstråler og gammastråler.

Varme, mer energirike objekter og hendelser genererer mer energirik stråling enn kalde objekter. Bare ekstremt varme objekter eller partikler som beveger seg og har høy velositet kan lage energirik stråling som røntgenstråler eller gamma-stråler (radioaktive stråler).

Nedenfor ser du ulike typer av stråling i det elektromagnetiske spekteret, sortert etter lavest energi til høyest

	Radiobølger: Ja, dette er den type energi som radiostasjoner sender ut i lufta for at din radiomottaker skal gjøre dem om til Mozart, madonna eller Coolio-låter. Andre kilder til radiobølger kan være trådløse telefoner, lukkede samband (for eksempel politiradio) mobiltelefoner og walkietalkies. Men radiobølger sendes også ut fra andre ting som for eksempel fra stjerner i verdensrommet.
	Mikrobølger: de vil poppe dine popcorn i løpet av bare få sekunder.
	Infrarøde bølger: vi tenker ofte på dette som det samme som varme, fordi de får huden vår til å føles varm. Synlige stråler: ja, dette er den delen som våre øyne kan se. Synlig stråling blir sendt ut fra mange ting, alt fra morild til lyspærer til stjerner Ultrafiolett stråler: vi kjenner til at solen er en kilde til ultrafiolett (eller UV) stråler, fordi det er UV stråling som forårsaker at vi blir solbrente. Stjerner i verdensrommet er også kilder til UV stråling.
	Røntgen stråler: legen bruker det til å se på dine knokler og tannlegen til å studere dine tenner.
	Gamma-stråler: kjenner vi som radioaktive materialer (noen er naturlige og andre er menneskelagd slik som kjernekraftverk) kan sende ut gamma-stråler. Noen ganger kan enorme partikkel akseleratorer (det finnes en i Cern, Sveits) som forskere bruker til å forstå hva materier er laget av. Men universet er den største gamma-stråle generator av dem alle! Derfra sendes det ut alle slags typer gamma-stråler.

Radiobølger, synlig lys, røntgenstråler, og alle de andre deler av det elektromagnetiske spekter er fundamentalt sett det samme; elektromagnetisk stråling. ....men selv om alle stråler i det elektromagnetiske spekteret i bunn og grunn består av det samme, elektromagnetiske stråler, er det viktig å huske på at stråling ved ulike frekvenser og som har ulik styrke på feltet, også har svært ulike fysiske (og praktiske) egenskaper.

Det elektromagnetiske spektrum kan uttrykkes i form av energi, bølgelengder eller frekvens. Jo høyere frekvens desto høyre energi eller "temperatur"

Radiofrekvent stråling

Radiofrekvent stråling inndeles i mikrobølger og radiobølger. Radiofrekvent stråling beskrives med parametrene elektrisk feltstyrke og magnetisk feltstyrke. Det er to ting forhold som bestemmer effekten av elektromagnetisk stråling: styrken av feltet og frekvensen.

Elektrisk felt oppstår omkring en gjenstand som er mer positivt eller negativt ladet enn omgivelsene. Dersom ladningen veksler mellom å være positiv og negativ, vil det elektriske feltet samtidig skifte retning, og vi får et elektrisk vekselfelt. Alt elektrisk utstyr som er tilkoblet strømnettet kan være opphav til slike felt. Styrken på feltet øker når spenningen øker. Elektrisk feltstyrke oppgis i enheten volt per meter (V/m). Det elektriske feltet kan lett skjermes med treverk, vegetasjon, betong, etc.

Magnet felt oppstår rundt magnetiske gjenstander (statiske felt), eller på grunn av strømmer i ledninger. Når strømmen er konstant, er magnetfeltet statisk. Magnetfeltet skifter retning dersom strømmen skifter retning. Periodisk vekslende strømretning forårsaker et magnetisk vekselfelt. Magnetisk feltstyrke måles i enheten ampere per meter (A/m). Magnetfeltets styrke kan også oppgis i form av magnetisk flukstetthet som måles i tesla (T). Vanligvis brukes enheten mikrotesla (µT).

Alt elektrisk utstyr som er slått på produserer magnetiske felt. Magnetfeltet er vanskelig å skjerme, men avtar kraftig med avstanden til kilden (feltstyrken er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden fra kilden).

Styrken på feltet - her mangler input

Oversikt over den delen av det elektromagnetiske spektrum som kalles radiobølger

Radiobølgespektrum
Betegnelse	Forkortelse	Frekvens (f)	Bølgelengde (l)	Kilder
Ekstremt lange bølger	ELF	0,3-3 kHz	1000-100 km	dataskjermer, strømnettet, utstyr som brukes i medisin og forskning, kraftledninger
Meget lange bølger	VLF	3-30 kHz	100-10 km
Langbølger	LF	30-300 kHz	10-1 km
Mellombølger	MF	0,3-3 MHz	1-0,1 km
Kortbølger	HF	3-30 MHz	100-10 m
Meget korte bølger	VHF	30-300 MHz	10-1 m	Radio på FM-båndet Babycaller 40 MHz,
Ultrakorte bølger	UHF	300-3000 MHz 0,3-3GHz	1-0,1 m	Babycaller, Walkietalkies 446 MHz, Mobiltelefoner: GSM 900 MHz og 1800 MHz UTMS 2100 MHz Mikrobølger fra 1-300 GHz
"Superkorte" bølger	SHF	3-30 GHz	10-1 cm	Mikrobølger kommunikasjons- og navigasjonsteknologi, satellitt kommunikasjonssysteme, radar, mikrobølgeovner.

Biologiske og helsemessige effekter av radiofrekvent stråling (elektromagnetiske felt).

Radiofrekvent stråling har ikke nok energi for å bryte kjemiske bindinger, men høyfrekvent stråling kan gi en oppvarming i kroppsvev som kan føre til skadelige effekter.
I vår kropp finnes elektriske strømmer pga aktivitet i nerver, muskler m.m. Ved svake elektromagnetiske felt som vi kan utsettes for i dagliglivet, dannes det svake elektriske spenninger og strømmer i kroppen. Men meget sterke felt kan danne indre strømmer som overskrider kroppens naturlige strømmer og dette kan ha en negativ helseeffekt.
Når vi snakker i telefonen brer det seg en bølge fra senderantennen til mottakerantennen. Den strålingen som bekymrer oss mest er den som kommer fra antennen når vi snakker. Det er nemlig i disse tilfellene at magnetfeltet er kraftigst.
Mobiltelefoner har så lav frekvens at ionisering (radioaktivitet) ikke skjer, men hvis styrken på det elektromagnetiske feltet blir sterkt nok, kan det likevel føre til en del skader.

Hvis en radiosender (for eksempel mobiltelefon eller babycall) er plassert tett inntil kroppen vil deler av den radiofrekvente energien absorberes i kroppsvev nær antennen. For å beskrive eventuelle helseeffekter som kan ha en termisk årsak, undersøker man hvordan energien absorberes i kroppen. Ved tilstrekkelig sterk eksponering vil dette føre til en oppvarming av kroppsvev. Studier så langt har vist at man må ha en temperaturstigning på mer enn 1 grad C i kroppsvevet før skadelig effekt kan påvises. Biologiske effekter som skyldes temperaturøkning i kroppsvev som følge av eksponering for radiofrekvente felt, kalles termiske effekter. Effekter som kan ha andre årsaker enn temperaturøkning, kalles ikke-termiske effekter. Ved radiobølger regner man ikke med at termiske effekter kan oppstå.

Ved 30 cm avstand er absorbert energi 1/100 av det den vil være om man holder enheten tett til kroppen.

Kreft?

Enkelte studier indikerer at eksponering for radiofrekvente felt kan være en medvirkende årsak til kreftutvikling i kombinasjon med annen svak kreftfremkallende faktor. Forsøkene er utført med sterkere felt enn det som forekommer i normal bruksavstand ved en mobiltelefon. Andre studier har ikke vært i stand til å få de samme resultatene.

Man har også undersøkt om så svake felt som man kan ha rundt en for eksempel mobiltelefon, kan gi skadelige ikke-termiske virkninger. Påvirkning på utvikling av kreftsvulster eller endring av hjerne- eller muskelvevsfunksjon er studert uten at en totalt sett har funnet støtte for slike effekter. Likevel har man for dårlig grunnlag for å med sikkerhet avvise en eventuell økt risiko for helsevirkninger. Effekter som endring i enzymaktivitet, cellevekst og elektrisk aktivitet i hjernen hos dyr, er rapportert uten at man har påvist noen skade. Det kan altså oppstå målbare biologiske effekter, men de er innenfor kroppens normale fysiologiske variasjoner. Forskningsresultatene så langt tyder ikke på at vedvarende negative helseeffekter oppstår. Imidlertid innebærer dette at barn er mest utsatt for elektromagnetisk stråling, fordi de er under utvikling og blir eksponert for strålingen i ung alder. Fordi barn er i vekst er det spesielt viktig å ha et føre-var prinsipp.

Konklusjon

Som vi nå har sett, så lever vi i et "hav av stråler". Vi skiller mellom naturlige og kunstige stråler. Vi får store stråledoser hver dag fra den radioaktive bakgrunnsstrålingen vi får fra verdensrommet. Noen av strålene vi utsettes for vet vi er mer helseskadelige enn andre, for eksempel radioaktive eller høyfrekvente stråler. På den annen side er det nettopp disse strålene som redder mange mennesker ved bestråling av kreftceller. Her er det altså snakk om å foreta en vurdering av om risikoen for skadelige helseeffekter er i forhold til nytten du har fra det som stråler.

Selv om strålene er naturlige, kan vi noen ganger beskytte oss mot dem, for eksempel er radonbestråling i norske hjem det område der man har mest å hente for å redusere radioaktiv stråling for befolkningen. Noen ganger går man kanskje for langt i å redusere strålingen også; etter Tsjernobylulykken innførte en rekke land i Vest-Europa maksimalverdier for innholdet av Cs-137 i matvarer. I Norge brukte man 500 millioner på tiltaket for å fjerne stråledoser som kun utgjorde 1 % av den stråledosen vi alle får på grunn av naturlig bakgrunnstrålingsstråling. En ting er pengene som ble brukt, kanskje et større problem er at slike tiltak fører til en redsel for stråling - radiofobi. Når vi omgis av så mye naturlig stråling er det ikke vanskelig å skjønne av det kan være vanskelig å måle effekten av annen type stråling. Hva er det som gjør at noen barn får leukemi - er det elektromagnetisk stråling fra høyspentmastene eller radioaktiv stråling fra rommet - kanskje begge deler? Selv om ingen nyere forsøk kan påvise slike sammenhenger, påstår enkelte forskere at stråling fra for eksempel mobiltelefoner kan fremskynde utviklingen av kreft som allerede finnes hos brukeren.

Grenseverdier

Det finnes ikke forskrifter for eksponering for elektromagnetiske felt. Internasjonalt er det gitt anbefalte

retningslinjer av ICNIRP (International Commision on Non-Ionizing Radiation Protection) og

svenske TCO-normen for arbeid ved dataskjermer med følgende grenseverdier:

	ICNIRP	ICNIRP	TCO
Felt	Yrkeseksponerte (8 timer/dag)	Befolkning	Arbeid ved dataskjerm
Elektriske felt	10 kV/m	5 kV/m	10 V/m
Veksel magnetfelt	500 mikrotesla	100 mikrotesla	200 nanotesla v/ 30 cm
Statisk magnetfelt	200 militesla	40 militesla

Kilder:

http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1025692920.07

radiofrekvent_straaling_og_lavfrekvente_og_statiske_felt

http://www.nrpa.no/

http://www.afl.hitos.no/mfysikk/rad/straling6.htm

http://www.nasa./gov

"Elektriske og magnetiske felt", Statens strålevern.