Faguttrykk

agens

påvirkningsfaktor

biologiske effekter/helseeffekter

forskjellen på disse to begrepene ligger i hvorvidt effekten bare er et biologisk svar på påvirkningen, eller om den også påvirker helsen. Et eksempel er om man blir brun i solen er man utsatt for en biologisk effekt; solforbrenning og eventuell hudkreft er en helseeffekt.

confounding (factors)

samvarierende forvirringsfaktorer. Faktorer som samvarierer med den egentlige årsaken, men som ikke har noe med årsaksforholdet å gjøre.

DNA

arvestoffet i cellene.

eksperimentell

studiesituasjon som ser på effekter av vilkårlige påvirkninger, som f.eks. effekt av et påtrykket elektrisk felt; i motsetning til klinisk eller epidemiologisk forskning.

ekstremt lavfrekvent felt (ELF)

et ikke helt presist begrep som mer eller mindre omfatter elektriske og magnetiske felt med lavere frekvens enn radiobølger

elektrisk felt/feltstyrke

(statisk)

det kraftfelt som omgir alle elektrisk ladede gjenstander. Enhet for elektrisk felt er volt pr. meter (V/m). Ved store feltstyrker benyttes enheten kilovolt pr. meter (kV/m) som er lik 1000 V/m.

elektrisk vekselfelt

Forårsakes av at ladningene mellom gjenstanden endres og dermed vil retningen på det elektriske feltet også skifte retning. Apparater som tilkobles strømnettet kan gi opphav til elektrisk vekselfelt. Eksempel på elektrisk vekselstrøm er det du kjenner med baksiden av hånden mot en TV-skjerm, eller når du kammer deg og det "knitrer". Man kan enkelt skjerme seg for det elektriske feltet med treverk, vegetasjon, betong, etc.

elektromagnetiske felt

det er vanlig å bruke betegnelsen «elektromagnetiske felt» som en kortform for det mer omfattende uttrykket «elektriske og magnetiske felt», jf også uttrykkene «lavfrekvente felt» og «elektriske felt» og «magnetiske felt».

EMF

internasjonal forkortelse for elektromagnetiske felt.

EMS

norsk forkortelse for elektromagnetisk stråling

epidemiologi

vitenskapen om hvordan en tilstand (sykdom) brer seg (er fordelt) i en befolkning. Statistisk analyse av sammenhengen mellom en gitt tilstand i befolkningen (forekomsten av en bestemt sykdom) og en gitt miljøpåvirkning (smittekilde, stråling, forurensing).

feltstyrke

Radiostråling som også er elektromagnetiske bølger beskrives med feltstyrke, enten elektrisk eller magnetisk

fysiologi

vitenskapen om levende organismers normale livsfunksjoner.

hertz, Hz

måleenhet for frekvens.

ikke-ioniserende stråling

stråling som har for lav energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler og derved skape frie ioner; i praksis all elektromagnetisk stråling med samme bølgelengde som ultraviolett lys eller lengre, som synlig lys, infrarødt lys, mikrobølger, radiobølger og lavfrekvente felt.

in vitro-studier

studier «i glass»; studier på isolerte vevskulturer.

inkonsistente data

selvmotsigende resultater eller resultater som ikke samsvarer med dem fra andre ellers sammenlignbare undersøkelser.

insidens

forekomst av nye tilfeller.

induksjon

framkalling av spenning og strøm ved hjelp av tidsvariable felt eller bevegelse i statiske felt. Se også magnetisk flukstetthet.

ioniserende stråling

stråling som består av partikler eller meget hurtige elektromagnetiske svingninger som har så høy energi at de kan slå løs elektroner fra atomer eller molekyler og derved skape frie ioner.

klinisk forskning

forskning i forhold til syke individer.

kohorte

«årskull». I epidemiologisk sammenheng benyttes betegnelsen kohorte også som en avgrenset del av befolkningen som har visse egenskaper til felles, f.eks. bosted eller yrke.

lavfrekvente felt

elektriske og magnetiske felt som svinger langsommere enn radiobølger. Lavfrekvente felt har så stor bølgelengde at det ikke er noen entydig sammenheng mellom den elektriske og den magnetiske feltkomponenten. De to felttypene betraktes hver for seg som uavhengige fenomener.

magnetiske felt

det kraftfeltet som dannes rundt elektriske ladninger i bevegelse. Alt elektrisk utstyr som er slått på produserer magnetiske felt. Det er vanskelig å skjerme seg fra magnetfeltet, men avtar kraftig med avstanden til kilden. Styrken på kraftfeltet måles som magnetisk feltstyrke eller magnetisk flukstetthet, jf nedenfor.

magnetisk flukstetthet

den magnetiske flukstettheten (B) er lik den magnetiske feltstyrken (H) multiplisert med den magnetiske permeabiliteten (µ) for det materiale man måler i. Magnetiske flukstetthet måles i tesla (T) som er en meget stor enhet. Mest praktisk enhet for de fleste magnetiske flukstettheter man støter på er millitesla (mT) eller mikrotesla (µT).

mikrobølger

elektromagnetiske bølger med bølgelengde mellom 1 m (frekvens: 300 MHz) og 1 mm (frekvens: 300 GHz). De mest brukte mikrobølgene som bla. benyttes i mikrobølgeovner har en bølgelengde på ca.12 cm (frekvens: 2,45 GHz).

prevalens

totalforekomst. F.eks. hvor mange som til enhver tid lider av en sykdom.

pulserende

statisk felt

et felt som ikke forandrer seg over tid.

stråling

transport av energi gjennom rom i form av partikler eller energisvingninger.

terskelverdi

det minstenivået en stimulering må ha for å kunne gi noen effekt.

tidsvariable felt

felt hvis styrke eller retning varierer over tid.